AS eller enkeltpersonforetak for serveringssted?
67,3 prosent velger aksjeselskap. Og nye aksjeselskap overlever femårsmerket 19,0 prosentpoeng oftere enn enkeltpersonforetak.
Tall hentet 18. oktober 2026Enhetsregisteret og SSB
- Aksjeselskap
- 10 735
- Enkeltpersonforetak
- 4 381
- AS-andel
- 67,3 %
- AS etter 5 år
- 56,3 %
To av tre velger aksjeselskap
Av 15 951 serveringsforetak i Norge er 10 735 aksjeselskap – 67,3 prosent. 4 381 er enkeltpersonforetak, 27,5 prosent.
Resten fordeler seg på ansvarlige selskap og noen få andre former, og utgjør til sammen 5,2 prosent.
- Aksjeselskap10 735 · 67,3 %
- Enkeltpersonforetak4 381 · 27,5 %
- Ansvarlig selskap med delt ansvar335 · 2,1 %
- Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar320 · 2,0 %
- Forening/lag/innretning89 · 0,6 %
- Norskregistrert utenlandsk foretak46 · 0,3 %
- Samvirkeforetak17 · 0,1 %
- Annet foretak iflg. særskilt lov13 · 0,1 %
- Stiftelse11 · 0,1 %
Og de overlever ulikt
Her må vi være presise om hva tallene dekker: SSB bryter ned overlevelse på selskapsform, men ikke samtidig på næring. Det under gjelder derfor alle bransjer, ikke servering spesielt.
Etter fem år er 56,3 prosent av nye aksjeselskap fortsatt i drift, mot 37,3 prosent av enkeltpersonforetakene. Forskjellen er 19,0 prosentpoeng, og den åpner seg tidlig.
- Etter 1 år – aksjeselskap85,6 %
- Etter 1 år – enkeltpersonforetak77,2 %
- Etter 2 år – aksjeselskap76,8 %
- Etter 2 år – enkeltpersonforetak62,3 %
- Etter 3 år – aksjeselskap68,3 %
- Etter 3 år – enkeltpersonforetak51,4 %
- Etter 4 år – aksjeselskap61,8 %
- Etter 4 år – enkeltpersonforetak43,4 %
- Etter 5 år – aksjeselskap56,3 %
- Etter 5 år – enkeltpersonforetak37,3 %
Alle næringer. Snitt over alle årskull. SSB tabell 13702.
Vær forsiktig med å lese dette som at selskapsformen redder virksomheten. Et aksjeselskap krever aksjekapital og mer formalitet, så terskelen for å opprette ett er høyere – og de som går gjennom den har som regel planlagt mer fra før. Tallene viser en sammenheng, ikke en årsak.
Hva det betyr for bevillingen
Bevillingen følger virksomheten, ikke selskapsformen. Både et AS og et enkeltpersonforetak kan få serverings- og skjenkebevilling, og kravene til styrer og stedfortreder er de samme.
Men bevillingen faller bort når virksomheten overdras, og den må da søkes om på nytt. Går du fra enkeltpersonforetak til AS underveis, er det en overdragelse – snakk med kommunen før du gjør det, ikke etter.
Den største praktiske forskjellen ligger et annet sted: i et enkeltpersonforetak svarer du personlig for gjelden med alt du eier. I en bransje som står for en uforholdsmessig stor del av konkursene, er det verdt å tenke gjennom. Akkurat nå står 302 serveringsforetak flagget konkurs i Enhetsregisteret.
Slik er tallene hentet
- Selskapsformer: Enhetsregisteret, alle foretak med næringskode 56, hentet 18. oktober 2026. Summen av formene stemmer med registerets totaltall – skriptet stopper hvis den ikke gjør det.
- Konkursbo er holdt utenfor. 663 bo står registrert i næringen, men et bo er ikke en selskapsform noen velger – det oppstår når noe gikk galt. Lå det i tabellen, ville det sett ut som et alternativ, og trukket ned prosentene til de ekte valgene.
- Overlevelsestallene gjelder ALLE næringer. SSB tabell 13702 bryter ned på selskapsform, men ikke samtidig på næring. Vi har altså ikke overlevelse for serverings-AS mot serverings-ENK, og skriver derfor ikke som om vi hadde det.
- Sammenheng er ikke årsak. At AS overlever bedre betyr ikke at selskapsformen redder virksomheten. Terskelen for å opprette et AS er høyere, så de som velger det har ofte planlagt mer fra før.