Slik starter du serveringssted i Norge

Skal du drive serveringssted som næring, må du ha serveringsbevilling fra kommunen der stedet ligger. Det gjelder uansett om stedet er en kafé, en restaurant, en bar eller en kiosk med sitteplasser – loven spør ikke hva du kaller stedet, men om det serveres mat eller drikke og om forholdene ligger til rette for å spise eller drikke der.

Serverer du alkohol i tillegg, trenger du en skjenkebevilling ved siden av. Det er to forskjellige bevillinger etter to forskjellige lover, og du søker om begge hos kommunen.

Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvaret for den daglige driften. Loven krever at denne personen er myndig – altså fylt 18 år.

«Reelt ansvar» er verdt å merke seg. Det holder ikke å skrive et navn i søknaden: den som står oppført, skal faktisk lede stedet.

Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført etablererprøven. Prøven avholdes av kommunen, og den dekker økonomistyring, serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskap, konkurs, arbeidsmiljø og alkoholloven.

Dette er et krav til personen, ikke til stedet. Bytter dere daglig leder, må den nye ha prøven.

Bevillingshaver, daglig leder og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten må ha utvist uklanderlig vandel. Loven nevner straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen og likestillings- og diskrimineringsloven.

«Vesentlig innflytelse» regnes ikke bare ut fra din egen eierandel. Eierandelene til ektefelle, samboer og nær slekt legges sammen med dine når kommunen vurderer hvem som har innflytelse.

Søknaden sendes skriftlig til kommunen. Loven lister opp hva den skal inneholde – blant annet hvem stedet drives for regning av, organisasjonsnummer og eiersammensetning hvis det er et selskap, og hvem som er daglig leder.

Før kommunen avgjør saken, skal den hente uttalelse fra politiet. Kommunen kan også spørre andre offentlige myndigheter.

Kommunen skal ta stilling til søknaden så raskt som mulig, og senest innen 60 dager. Fristen begynner å løpe først fra det tidspunktet du har gitt kommunen alle nødvendige opplysninger – ikke fra du sendte søknaden.

Det betyr i praksis at en mangelfull søknad ikke bare forsinker svaret, den utsetter starten på fristen. Og skal du ta etablererprøven, kommer den i tillegg: kommunen skal avholde prøven innen to måneder etter at den har fått melding om at du vil ta den.

Kravene gjelder ikke bare på søknadsdagen. Er de ikke lenger oppfylt, kan kommunen kalle tilbake bevillingen – men først etter at du har fått varsel og rimelig frist til å rette opp forholdet.